Stalowa Wola – bakgrunn for vår deltagelse i kulturminneforvaltning i Polen

Stalowa Wola. Historie
Stalowa Wola er en liten industriby med ca. 60 000 innbyggere. Den ble planlagt og bygget på slutten av 1930-tallet med utelukkende formål som industriby med arbeidsplasser, boliger og vanlige byfunksjoner. Byen var en landsby bortgjemt i det sørøstlige Polen nær de store skogsområdene i nordenden av fjellkjeden Karpatene. Byen ligger i det historiske Lillepolen, nær sammenløpet av elvene Vistula og San. Med beliggenhet i nærheten av stål- og kullforekomster ble Stalowa Wola valgt ut og planlagt på statlige midler for å få oppsving i økonomien. Under det polske COP-programmet (Central Industrial Region) var stålindustrien gjeldende, og i mellomkrigstidens Polen ble byen en hjørnestein i utviklingen. Etter andre verdenskrig og sammenbruddet av den andre polske republikk og tysk okkupasjon fikk denne planlagte industribyen en god økonomisk oppsving under sovjetisk/kommunistisk styre. Først i 1989 kvittet Polen seg med kommuniststyret, og landet ble uformelt kjent som den selvstendige «tredje polske republikk». Og nå, etter 30 år, er det kommet i stand europeiske støttemidler til å ta vare på kulturminner etter at denne industribyen ble utvalgt i konkurranse med andre kommuner, og INTBAU er tildelt oppgaven å følge opp prosjektet.
Det interessante kulturelle aspektet med denne byen er at den er gjennomført som en hageby basert på Ebenezer Howards prinsipper for planlegging av hagebyer, og bygget på kort tid. Boligblokkene er bygget som karré- og lamellblokker i funkisstil. Gateløpene er brede med grøntarealer på begge sider. Interiøret i hoteller og administrasjonsbygninger er gjennomført i godt utarbeidet art deco-stil. Dette gir byen en meget spesiell karakter, og den kan bli et attraktivt turistmål i seg selv. Byen strever med å få oppsving i økonomien, derfor skal det satses på kultur og turisme som en drivende kraft, og en bygning i sentrum av byen (MDK-bygningen) er valgt ut som et bærende element.

Stalowa Wola, byplan utarbeidet av B. Rudzinski i 1938. En by planlagt som et godt boligområde for arbeidere i industrianlegget, som utelukkende var ment å stimulere industri og våpenproduksjon i mellomkrigstidens Polen. Til høyre en videreutvikling av byplanen i 1940.

Stalowa Wola slik den ser ut i dag. MDK-bygningen er midt i bildet. En bystruktur nesten identisk med opprinnelig plan fra 1940.

MDK-bygningen. Sosialrealistisk kommunistisk stil, og en stor parkeringsplass dominerer i motivet.
Byens utvikling og tilbygging etter krigen er preget av østeuropeisk byplantenkning, og mye av hagebyen er fragmentert og ødelagt. MDK-bygningen er et godt eksempel på dette med sin brutale nyklassisistiske fremtoning. Men den har gode kvaliteter og er godt plassert i bybildet. Vår oppgave i denne sammenheng er å være konsulent for bruk og renovering av byens kultursenter. Miejski Dom Kultury – MDK, som det kalles – er kommunalt drevet og bygget i kommunisttiden (1953) i en sosialrealistisk stil. Bygningen skal utvikles til å bli byens vitale kultursenter. Vi skal videre samarbeide med kommunen og bistå i utveksling av erfaringer knyttet til forvaltning av lokal kulturarv, utvikling av strategier for nytolkning av Polens vanskelige arv, samt formidling av kunnskap om rollen til kunstnere av jødisk opprinnelse i oppbyggingen av polske kulturressurser. Flere kjente jødiske forfattere og kulturpersonligheter kommer fra Stalowa Wola. I 1942 hadde Stalowa Wola en tvangsarbeidsleir ved boligområdet «Młodynie» med 1160 fanger, som først og fremst skulle skaffe arbeidskraft til «Werk Stalowa Wola» (stålverket). Byen mangler et definert sentrum, og vi ser også på muligheten for en byutvikling i regi av hagebyens kvaliteter rundt denne bygningen.
Vi promoterer våre ideer og anbefalinger om en utvikling etter prinsippene rundt Litteraturhuset i Oslo og bruker det som modell. (Se vår rapport «Report on Pilsudski square».)

Byens hotell og boligblokker i lamellutførelse. Store grøntarealer mellom blokkene og brede grønne rabatter ut mot gaten, men vedlikehold trengs.

Belysning i boliger og oppganger er gjennomført i art deco-design.

Byens stolte hovedkontor for stålverket, i utsøkt eksteriør og med art deco-detaljering innvendig.

Trapperekkverk som går igjen i hoteller og offentlige bygninger.
Som disse bildene viser, blir man slått av alle «skjulte skatter» rundt omkring. Byen og bygningene representerer en gjennomført historisk koloritt og stilart som er verdt å ta vare på.
Olav Bjerve, INTBAU Norge, oktober 2021
